[🏳️‍🌈26] 📨 Hvordan du enkelt kan oppdage falske eposter

Stort sett alltid handler dette nyhetsbrevet om det samme: Sunn paranoia. Vil du være trygg på det store farlige internettet må du legge fra deg den gode norske naiviteten og slå på svindel-radaren. Internett er ikke Norge, og flertallet er ute etter å lure deg. Så hva skal du se etter, når din sunne paranoia sier: "Dette er ikke helt 100% normalt." For det er der listen bør ligge. Alt under 100% sikkert er meget sannsynlig svindel eller ett forsøk på å få deg til å installere ondsinnet programvare.

[#25]🦠Anatomien til skadevare

Skadevare, også kjent som malware, er en type ondsinnet programvare som er utviklet for å infiltrere, forstyrre eller skade datamaskiner, nettverk eller digitale enheter. Enkelt forklart så er det programvare kriminelle installerer på maskinen din for å stjele informasjon fra deg.

CyberskolenAudun Larsen Oddekalv

🙋‍♂️Avsenderadresse

Sjekk avsenderadressen på e-posten nøye. Svindlere kan bruke forfalskede avsenderadresser som kan se legitime ut ved første øyekast. Vær oppmerksom på små endringer eller avvik i avsenderadressen som kan indikere en falsk e-post. For eksempel at bokstaven o byttes ut med tallet 0 eller at det ikke er noen sammenheng mellom avsenderadresse og påstått avsender.

☢️Vedlegg eller lenker

Vær forsiktig med e-poster som inneholder vedlegg eller lenker. Falske e-poster kan prøve å lure deg til å åpne skadelige vedlegg eller klikke på ondsinnede lenker. Hvis du ikke forventer vedlegget eller linken, ikke åpne de.

🏳️Språk og grammatikk

Vær oppmerksom på eventuelle språklige feil eller dårlig grammatikk i e-posten. Spesielt mangel på norske tegn som Æ,Ø og Å som eksempelet over. Falske e-poster inneholder ofte stavefeil, grammatikkfeil eller unaturlige setninger.

👨‍👩‍👧‍👦 Spørsmål om sensitiv informasjon

Vær skeptisk til e-poster som ber om sensitiv informasjon som passord, kredittkortdetaljer eller personlige opplysninger. Seriøse aktører vil sjelden eller egentlig aldri be om informasjon via e-post. Hvis du er i tvil, bør du alltid kontakte avsenderen for å bekrefte forespørselen (ikke via epost).

🏃Tidskritisk og truende språkbruk

Falske e-poster prøver ofte å skape en følelse av hastverk eller frykt for å tvinge deg til å handle raskt, og dermed ikke tenke deg om. E-poster som presser deg til å åpne vedlegg eller å gi fra deg personlig informasjon eller utføre økonomiske transaksjoner bør få alle alarmklokker til å ringe.

🔗 Sjekk nettadresser (URL-er)

Ikke åpne linker direkte fra en epost. Høyreklikk og kopier linken (det er ett valg). Lim den deretter inn i nettleseren din, og studer den nøye får du åpner den. Hvis den ikke gir mening i forhold til innholdet i eposten skriv inn adressen til de som sier de har sendt deg en epost og logg deg inn manuelt. Da vil du eventuelt få samme varsel der som du fikk på e-post.

[#16] Hvordan en internettadresse egentlig er bygget opp 🔗

Alle sier at ikke skal klikke på mistenkelige linker i e-poster. At du ikke skal oppgi sensitiv informasjon til ukjente nettsteder. Da må du nesten se forskjell på en hest og en ponni.

CyberskolenAudun Larsen Oddekalv

Husk at det å være oppmerksom og kritisk når du mottar e-poster er avgjørende for å beskytte deg selv mot svindel. Hvis du er usikker på en e-post, er det alltid bedre å være forsiktig og ikke gi ut sensitiv informasjon eller utføre handlinger som kan utgjøre en risiko. Ta deg en kopp sunn paranoia.

Fra media

Betalingskort til mange tusen nordmenn funnet på det mørke nettet – selges for 60 kr stykket

NordVPN har analysert seks millioner stjålne kort.

Digi.noEigil Knudsen

Kunder over hele Norden påvirket av hackerangrep

Helios Auto på Verdal har blitt hacket. Datasystemet brukes av bilbransjen over hele Norden, blant annet til booking og delebestillinger. Angrepet er nå stoppet og selskapet jobber med å få systemene opp og gå igjen. – Vi jobber nå med å sikre dataene og få satt i gang systemet på nytt igjen. Det be…

NRKNRK

Flertall på Stortinget: E-tjenesten kan starte masseovervåking i Norge

Et flertall på Stortinget sikrer at den militære E-tjenesten kan starte det som kalles tilrettelagt innhenting av datakommunikasjon.

Digi.noNTB

Kripos mener å ha oppklart Hydro-angrepet – har identiteten til en rekke mistenkte

Kripos har funnet dem som sto bak løsepenge-angrepet mot Hydro. Det gjenstår å få domfelt de ansvarlige.

Digi.noNTB

Populær Android-app begynte plutselig å spionere på brukerne

ESET rapporterer om et uvanlig tilfelle.

Digi.noEigil Knudsen

Ny sikkerhetsrapport: Derfor er løsepengevirusene blitt enda farligere

Ny, stor rapport om utpressingsvirus avdekker nye trender.

Digi.noEigil Knudsen